ForUM: En møteplass for alle som bryr seg om bærekraft

Ingrid Rostad er fagrådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM). Hun kaller det en møteplass. Som gruppe utgjør de en sterk enhet. Så sterk at de ikke har noen kvaler med å møte Goliat ansikt til ansikt, for å fortelle ham hvor bærekraft-skapet skal stå. ForUM er også Goliat.

I de 60 organisasjonene ForUM-nettverket består av, finnes det et hav av bankende hjerter. De banker for alle områder av det innviklede bærekraftfeltet: Noen snakker om økonomisk ulikhet, andre om internasjonale gjeldsspørsmål. Noen fokuserer på klimakamp, andre jobber for vannrettigheter. Alt som hører hjemme under kategorien bærekraft, hører hjemme i ForUMs nettverk.

Frivillighetens egenverdi

Mye av frivilligheten i ForUM-nettverket kan minne om en toppjobb. De får likevel ingen millioner, ingen bonus. Ikke engang en krone. For de frivillige har frivilligheten en egenverdi, sier Ingrid.

– Det har en egen tyngde når du er frivillig aktivist, og innsatsen har egenverdi. Det eneste du får igjen for den, er et gjennomslag. Kanskje. Når du får det, er det ikke tvil om at det er verdt det.

Frivillighet i pentøy

Grunnen til at det ser ut som en toppjobb, er at de må inn der toppledere jobber. Da må de også kle seg etter normene der. For eksempel i Stortinget. Når den frivillige innsatsen også er til forveksling lik en jobb, er det av samme grunn.

– Ofte kan vi i frivilligheten se arbeid vi forbinder med betalte jobber. Hvis vi skal klare å forandre verden, klare å gjøre noe med urettferdigheten, klare å gjøre noe med klimakrisen – da må vi endre politikken. Den endres i den politiske sfæren. Derfor handler frivillighet i vår sammenheng ofte om å skrive kronikker, om å gå i stortingshøringer, eller om å sitte til langt på natt i internasjonale forhandlinger.

Frivillighetens betydning

Frivilligheten står svært sentralt i alt ForUM gjør, forteller Ingrid. Det legges ned mange timer i politikkutforming. Veldig mange bruker fritiden på å lese seg opp, finne de gode formuleringene og de gode løsningene, og på å jobbe frem politiske vedtak.

Derfor vet Ingrid, når det går mot kveld på et internasjonalt forhandlingsmøte, at hun ikke sitter der for seg selv, men på mandat fra folk som har brukt fritiden sin på å utarbeide innspillet de skal fremme.

– De har lest kompliserte internasjonale avtaletekster for å planlegge hvordan vi heller vil at de skal se ut. Det er viktig motivasjon for å holde ut.

– Frivillighet er engasjement, lidenskap og tro

Ingrid er klar på at det å jobbe for gjennomslag har egenverdi. I tillegg til gjennomslag, dreier hennes frivillighet seg dypest sett om tre abstrakte begreper – først og fremst «tro».

– For meg er frivillighet engasjement, lidenskap og troen på at det nytter. Mitt engasjement har handlet om å ta fatt på tilsynelatende umulige oppgaver, å stå der som aktivist og ta et oppgjør med stormaktene i NATO. Eller å si imot den største økonomien i Norge. Det handler om en tro på at forandring er mulig, en tro på at det nytter. En tro som gjør at du heller går på et møte, enn å se siste episode av Game of Thrones.

Da hun først bestemte seg for å bli frivillig, var det på bakgrunn av et sterkt behov for å være en del av dem som krevde endring.

ForUMs globus – og selve poenget

ForUMs utstillingsobjekt kunne neppe vært mer passende. Heller ikke bakgrunnen for valget kan formidles noe særlig tydeligere, enn den ble formidlet av kommunikasjonsrådgiver i ForUM, Hannah Sigriddatter Ander:

– Vi har valgt en globus! I arbeidet med bærekraft må man alltid huske at vi bare har én klode og at alt henger sammen med alt. Det vi gjør ett sted, påvirker naturen, dyr og mennesker et annet sted. Globusen symboliserer det vi har og må ta vare på, og hva vi jobber for.

– Selv om en voksen kar med trenerfløyte ikke er den store helten til trettenåringene, tror jeg at de skjønner at den rollen som jeg og andre foreldre har hatt er viktig for miljøet de har vokst opp i når de blir større. At de kan se tilbake på tiden i fotballen og idretten som positiv fordi de har blitt fulgt opp og blitt sett av voksne gjennom oppveksten, håper Børre.

– Selv om de store heltene ofte er de betalte trenerne til førstelaget fra tenårene og oppover – og fattern som går rundt og flytter på kjegler og blåser i fløyta bare er en fyr som alltid er der.

– Barna skjønner at det er viktig at det er noen som engasjerer seg, og jeg håper det gjør at de selv kan ha lyst til å stille opp når de blir voksne. Hele grunnmuren til norsk idrett er frivillighet – enten det er dugnad, å være trener, holde på med økonomi eller sponsing, eller å kjøre ungene til og fra. Ingenting hadde skjedd hvis det ikke hadde vært frivillige, mener Børre.

– Selv om man begynner som trener med personlige og egoistiske motiver, at mitt eget barn skal ha det bra og få dette tilbudet, så ser man raskt at det også er viktig for laget, lokalmiljøet og det sosiale miljøet blant ungene. Og om vi ser utenfra er jeg bare en bitte liten brikke i en stor klubb – som igjen er en bitte liten brikke i norsk idrett. Men det er summen av alle de små brikkene som gjør at idretten går rundt.

Uansett hva du gjør og kan stille opp med av tid, så hjelper det.