Nødnett-radioen

En mann av fri vilje

Erlend Borgen Aarsæther har vært frivillig i Norsk Folkehjelp og redningstjenesten siden 2001, da han var 19 år. Nå er han 40 og har to barn med kona, som han møtte gjennom frivilligheten. Han har sett mye, gitt mye og – ifølge ham selv – fått veldig mye igjen.

– De frivillige redningsorganisasjonene er en viktig del av den norske beredskapen totalt sett. Siden 2001 har jeg fått hjelpe til under 22. juli 2011, da cruiseskipet «Viking Sky» havnet i havsnød i 2019 og under pandemien, for å nevne noe av det ferskeste, sier han.  

Han kaller opplevelsene «spesielle», inntrykkene «sterke og voldsomme», bidragene «meningsfylte». Han er ikke i tvil om at det for hans del er mye bedre å være ute i felten, enn å måtte sitte på hendene mens tragediene utspiller på TV, radio eller nødnett.

– Jeg synes det er fint å kunne bidra, å gjøre noe konkret; prøve å gjøre en forskjell. Det opplever jeg som veldig meningsfylt, reflekterer beredskaps-veteranen. Han er også dypt takknemlig for erfaringen og kompetansen han har fått. Spesielt for hvordan frivilligheten har formet ham som person:

Hverdagen i beredskaps- og redningstjenesten

Under store, nasjonale tragedier er redningstjenesten veldig synlig for folk flest. I hverdagen, derimot, er de stort sett bare synlig for de som trenger dem, eller ikke synlige i det hele tatt. Noe av det viktigste arbeidet de gjør, gjøres i kulissene.

En effektiv redningstjeneste avhenger av god beredskap: Den beste krisehåndteringen avverger krisene før de oppstår. God beredskap handler om å få systemer og rutiner på plass, både for å forebygge krisesituasjoner, og for å være forberedt når de først gjør det.

Kriser som avverges frigjør kapasitet til å håndtere kriser som oppstår. Hvor raskt og effektivt de kan håndteres, avhenger igjen av hvor gode rutiner og systemer som ligger til grunn for redningsarbeidet.

Når ulykken først er ute, trår redningstjenesten til. I likhet med beredskapsarbeidet, utføres også deres viktigste arbeid i det stille; i hverdagen. For eksempel når det lykkes dem å avverge de personlige tragediene.

– Det er fort gjort å tenke at hverdagen i redningstjenesten handler om å hente Severin Suveren ned fra fjellet. Slik er det ikke. Ettersom jeg har base i en storby er det stor overvekt av folk som lider av demenssykdom, som ikke finner tilbake til sykehjemmet – og av mennesker i livskriser som vurderer å ta livet av seg, forklarer han.

I fjor hadde Erlends lokallag hundre utkallinger; to utkallinger i uken. De aller fleste utrykningene gjaldt mennesker som var en fare for seg selv: – Det er det mest livreddende arbeidet vi gjør. Både innsatsen der og da, i selve situasjonen, og oppfølgingsarbeidet vi gjør på sikt.

Frivilligheten endret spillereglene

Noe av det viktigste Erlend har vært vitne til er selve utviklingen, sier han. Først og fremst: Profesjonaliseringen av redningstjenesten og integreringen av offentlig og frivillig sektor. Særlig det at frivilligheten ble innlemmet i nødnettet, forandret spillereglene.

– Integreringen av de frivillige organisasjonene i nødnettet muliggjorde at de frivillige som deltar under ulike beredskaps- eller redningsaksjoner kan kommunisere direkte med politi, ambulansetjeneste og andre offentlige nødetater. Dette viste seg raskt å være en forutsetning for å kunne tilby en redningstjeneste av såpass høy kvalitet.

Paradigmeskiftet

Erlend kaller utviklingen av nødnettet, og integreringen av offentlig og frivillig sektor, et paradigmeskifte i norsk beredskap- og redningstjeneste.

– Overgangen fra vårt kortrekkende samband til et felles, nasjonalt nødnett der alle beredskapsaktørene kan snakke sammen, har snudd opp-ned på måten vi jobber på.

Erlend var derfor aldri i tvil om at det var nødnettradioen som måtte representere redningstjenesten på Frivillighetens museum. Den er både forutsetningen for, og symbolet på, et godt og viktig samarbeid på tvers av organer og organisasjoner.

Beredskap:

• Beredskap handler om å forebygge hendelser som truer liv, helse og sikkerhet.
• Det å få på plass gode systemer og rutiner for å forebygge og håndtere krisesituasjoner er noe av det viktigste beredskaps- og redningstjenestene gjør.
• Frivillighet i norsk beredskap organiseres rundt «samvirkeprinsippet». Det innebærer man skal bidra med de ressursene man har tilgjengelig, om man befinner seg i nærheten av noen som kan behøve bistand.

Nødnettradioen:

• Et nasjonalt digitalt samband for politi, brann- og helsetjeneste, samt frivillige organisasjoner og privatpersoner med beredskapsansvar.

Norsk redningstjenestes fire grunnleggende prinsipper:

• Samvirkeprinsippet: Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner, private virksomheter og personer.
• Ansvarsprinsippet: Det organet som har ansvar for funksjoner eller oppgaver til daglig, har også ansvaret for disse under en redningsaksjon – uavhengig av omfang eller årsak.
• Prinsippet om integrert tjeneste: Redningstjenesten er en integrert tjeneste. Det innebærer at den omfatter alle typer redningsaksjoner knyttet til land-, sjø- og luftredningstjeneste.
• Koordineringsprinsippet: Redningstjenesten koordineres i forberedelser og innsats gjennom hovedredningssentralene.