Regnbue-flagget

Retten til å elske den du vil og samtidig leve et trygt og godt liv, har krevd – og krever fremdeles – både mot og innsats. Aktivismen for skeives rettigheter og avkriminalisering av homofili har vært livsnødvendig for at tusenvis i dag kan samles til pride-markeringer og kjempe videre for likestilling og mangfold.

– Pride i Norge er tuftet på frivillighet og et ønske om å gjøre en forskjell. Mange ser nok likevel ikke på innsatsen sin som frivillig arbeid, men snarere noe som må gjøres, forteller pride-aktivist Yonas Bennour.

Samtidig har organiseringen, og det at skeive har kunnet kommet sammen og opprette foreninger og initiativ, vært avgjørende for å drive bevegelsen fremover.

En historie om krig og kjærlighet

Regnbueflagget som preger pride-bevegelsen i dag, ble opprinnelig designet av amerikaneren Gilbert Baker i 1977 på bestilling fra politiker og LHBTI-aktivist Harvey Milk. Flagget ble brukt for første gang under sørgeparaden for Milk, som ble drept i San Fransisco året etter.

Protestmarsjer for skeives rettigheter med regnbueflagget høyt hevet har siden dette blitt en tradisjon, og regnbuen har siden vært et samlende symbol for LHBTI-bevegelsen verden over.

Her hjemme kan den organiserte innsatsen for et rikere kjønns- og seksualitetsmangfold spores tilbake til dannelsen av Det norske forbund av 1948: Landets første organisasjon som aktivt kjempet for homofiles rettigheter og opphevelse av straffelovens paragraf 213 – nemlig forbudet mot homofili.

På andre halvdel av sekstitallet erklærte DNF-48 regelrett krig mot loven, anført av generalsekretær Kim Friele. Kampen mot kriminaliseringen av homofili vant omsider frem i 1972, da Stortinget endelig vedtok å fjerne paragraf 213 fra straffeloven.

Et symbol på trygghet og fellesskap

I dag vet Yonas Bennour godt hvor viktig følelsen av fellesskap er, når man sliter med å finne sin plass i samfunnet. Selv har han både arabisk og samisk-norsk bakgrunn, og de siste ti årene har han vært ansvarlig for organiseringen av den frivillige innsatsen under flere pride-markeringer.

Det å være skeiv medfører stadig en risiko for både utstøtelse, hets og straffeforfølgelse mange steder. I Norge eksisterte lovforbudet mot å være homofil i over 250 år.

– Seksualitet, kjønn og identitet er vanskelig å snakke om for mange, av flere årsaker. Derfor har koder og et felles språk alltid vært viktig. Regnbuen symboliserer at det er rom for å være seg selv der du er. Samtidig representerer den glede, sier Bennour.

Protesten fortsetter

Pride er ikke lenger bare en markering for lesbiske og homofile, men en synliggjøring og feiring av samtlige «skeivheter» i samfunnet, der alle som bryter med de tradisjonelle kjønns- og seksualitetsnormene – og alle andre som vil vise støtte – skal føle seg velkommen til å delta.

Samtidig blir vi stadig påminnet om hvor viktig det er å fortsette arbeidet og protesten. Enkeltpersoners handlinger vil aldri få påvirke innsatsen for rettferdighet, trygghet og mangfold, lover Bennour.

– Pride vil fortsette å være viktig så lenge folk reagerer negativt på at andre bryter normer. Mange er fortsatt redde for å holde hender når de beveger seg ute i offentligheten. Når en ung skeiv person ser regnbuen, håper jeg det er en påminnelse om at vi er mange flere her ute. Det i seg selv kan bidra til å gi en tro på at man får det til – og at det kommer til å gå bra.

– Det å få et pusterom til å bare være den man er, kan for mange gi selvtillit og energi til å bli med og jobbe frivillig for de endringene man tror på, avslutter Bennour.

Fargene i regnbueflagget reflekterer mangfoldet i LHBTI-bevegelsen, men det ligger også en spesifikk mening bak hver av fargene:

• rosa - seksualitet
• rødt - livet
• oransje - sunnhet
• gul - sollys
• grønt - natur
• turkis - kunst (magi)
• blått - harmoni
• fiolett - sjel (ånd)

Rosa og turkis er fjernet fra de fleste moderne utgaver av flagget. Flagget har senere også kommet i en rekke modifiserte utgaver for å fremheve minoriteter i minoriteten – blant annet melaninrike skeive og transpersoner.