Skipsklokka

Kystkultur og sjøfart bygget Norge

– Kystlinjen vår har muliggjort livet for utrolig mange opp igjennom historien. Fiske, og sjøfart mellom Bergen og Nord-Norge, bidro til å gi veldig mange mennesker bedre levekår. De fraktet salt og mel på vei nordover, og tørrfisk sørover. Svært mange nordmenn var sjøfolk før i tiden. Så ved å ta vare på kystkulturen og opprettholde fartøyvernet, mener jeg at vi tar vare på en svært viktig del av Norges historie.

Det sier Laila Andresen. Hun er leder for Norsk Veteranskibsklub, som ble dannet i 1964 av fem unge gutter med en interesse for maritim kultur. De startet i det små, med en liten båt som het Pelle. I 1969 kjøpte de dampskipet Børøysund og seilte det fra Lofoten til Oslo. Dette er båten som Laila og de andre frivillige bruker tiden sin på å vedlikeholde, slik at den kan opprettholde sertifikatene den trenger for å fortsatt kunne seile med passasjerer hver sommer.

Kan ikke kaste loss uten frivilligheten

– Det er utrolig mye vedlikehold som kreves for å holde en båt som Børøysund i gang.  Det er en stålbåt. Det betyr at den ruster. Da må vi banke rust, og behandle den på behørig vis. Og så er det en del treverk – teak blant annet – som skal pusses. I maskinen skal alt vedlikeholdes og gjøres i stand til en ny sesong.

– Den er også kullfyrt, så vi trenger folk til å drive med fyrbøteroppgaver. Uten frivilligheten hadde det ikke gått. Hele fartøyvernet er basert på frivillighet, forteller Andresen.

Frivilligheten er helt essensiell i Fartøyvernet og vernet av den maritime kystkulturen, sier Andresen. Det er frivillige som tar vare på alle de gamle båtene og de tilknyttede objektene.

– Hvis ikke de frivillige hadde gjort det, er det nok veldig mye som ikke hadde blitt tatt vare på. Det er entusiaster som tar tak i et eller annet prosjekt, og så dannes det en liten gruppe rundt det, sier hun.

Tradisjonen tro

Norsk Veteranskibsklub bruker både Børøysund og den tilhørende skipsklokken på gammelt vis. De vedlikeholder ikke bare skip, de opprettholder også tradisjoner. Så langt det går brukes skipet og klokken slik de ble brukt da Børøysund fungerte som passasjer- og lastefartøy på starten av 1900-tallet.

– Skipsklokken er fra da båten ble bygget. Det står «Odin 1908» på den, som var båtens opprinnelige navn. Den er i massiv messing, og er veldig tung. Bjella har i alle år blitt brukt til å vise når det er avgang, og vi bruker den i dag akkurat slik den alltid har blitt brukt. Vi klinger én gang ti minutter før avgang, to ganger fem minutter før avgang, og tre ganger når det er klart for avgang.

Human-Etisk Forbund tar imot barn med navnefest, markerer overgangen til voksenlivet gjennom konfirmasjon, de har vigsler, holder gravferd, og er til stede med livsveiledning for studenter og i forsvaret, og de er tilstede på flere sykehus.

– Våre seremonier, våre standpunkt og våre verdier, har jo nettopp oppstått fordi at mennesker har kommet sammen og drøftet hva de skal være. Så dette er et livssynssamfunn som er fullt og helt demokratisk. Vi bygger på en humanistisk tradisjon og kulturarv. Men verdiene våre er også skapt gjennom frivillig arbeid i lokale lag, sier Trond.