Kvinnekamp, krig og kunnskap. Få ting symboliserer Sanitetskvinnenes livsviktige innsats for den norske folkehelsa bedre enn spedbarnsvekten. 126 år etter oppstarten kjemper Norske Kvinners Sanitetsforening fremdeles utrettelig for å gi omsorg og helsehjelp til samfunnets mest sårbare.
Norske Kvinners Sanitetsforening
Stiftet:
1896
Nettside:
sanitetskvinnene.no
Kvinnesaksforkjemperen Fredrikke Marie Qvam stolte ikke på at Norge hadde nok sanitetsmateriell da det var fare for krig med Sverige i 1896. Da det også viste seg at kvinner ble nektet plass i styret i Røde Kors, tok hun saken i egne hender og stiftet 26. februar 1896 Norske Kvinners Sanitetsforening.
Det ble ingen krig med Sverige, men flere hundre kvinner hadde allerede meldt seg inn i foreningen. De fant ut at de nå kunne ta opp kampen mot tuberkulosen, og jobbe for en bedre folkehelse gjennom nødvendige og viktige tilbud. Etablering av kontrollstasjoner for mor og barn, kunnskapsformidling gjennom hygienekampanjer og etablering av helseinstitusjoner er bare noen eksempler. Ikke minst rettet Norske Kvinners Sanitetsforening fokus på det store behovet for forskningsbasert kunnskap, og allerede i 1916 ble fondet for kreftforskning opprettet.
Norske Kvinners Sanitetsforenings har siden 1896 jobbet for bedre folkehelse og bedre livsvilkår for alle. Innsatsen deres har vært – og er fortsatt – et uvurderlig bidrag til utviklingen av velferdssamfunnet.
Spedbarnsvekten – og en tungtveiende frivillighet
– Sanitetskvinnene har hatt en veldig stor betydning for kvinner i Norge. Vi var blant de første til å starte det vi i dag kaller helsestasjon. Og da kommunene tok over driften av helsestasjonene i 1972, hadde Sanitetskvinnene rukket å etablere hele 600 helsestasjoner rundt om i landet, forteller Mariama i Norske Kvinners Sanitetsforening i Drammen.
Helsekontrollene og informasjonsarbeidet til helsestasjonene, gjorde dem til et etterlengtet og høyst nødvendig tilbud – med alt fra organiserte helsesjekker med veiing av spedbarn til informasjon om kosthold. Og som et tydelig bevis på at Sanitetskvinnenes frivillige arbeid har vært livsviktig for utallige mennesker gikk spedbarnsdødligheten i Norge ned. Den ble redusert fra 9–10 % da Norske Kvinners Sanitetsforening startet opp i 1896 til 0,3 % i dag.
Lege, formann i Nasjonalforeningen for folkehelsen og tidligere stadsfysikus i Oslo, Fredrik Mellbye, ga Norske Kvinners Sanitetsforening følgende skussmål i 1996:
Uten den frivillige innsatsen hadde det ikke vært mulig å utrette en brøkdel av alt Sanitetskvinnene har oppnådd. For Mariama handler frivilligheten om å skape et samfunn der vi kan lene oss på hverandre:
Nye tider – nye utfordringer
Sanitetskvinnene har alltid sett behovene i tiden – som da de under andre verdenskrig satt opp 150 feltsykehus og førstehjelpsstasjoner over hele landet. I dag driver de også mange viktige og høyt verdsatte tiltak, som blant annet tilbud til pårørende av rusavhengige og psykisk sykdom i alle landets helseregioner. Her blir også barn og unges behov ivaretatt på en profesjonell måte.
– Samfunnet er alltid i endring, og da er det viktig at vi også er med på utviklingen, og det ser man på de ulike aktivitetene vi tilbyr, sier Mariama.
Gjennom 126 år har Norske Kvinners Sanitetsforening arbeidet til samfunnets beste. Der det offentliges innsats ikke strekker til, jobber Sanitetskvinnene utrettelig med å sette inn ressurser, både lokalt og nasjonalt.
I 2021 åpnet Sanitetskvinnene Kvinnehelsehuset i Bergen, Norges første av sitt slag. Senteret skal hovedsakelig jobbe med seksuell og reproduktiv helse blant minoritetskvinner og etnisk norske kvinner i sårbare eller nye og uvante livssituasjoner. Foreningen jobber også for å etablere lignende tilbud i flere andre større byer.
For å skape seg et nytt liv i et nytt land er det viktig å ha en trygg og god arena for å snakke norsk. Språket er en nøkkel til å bli inkludert i samfunnet. Derfor har foreninger over hele landet tilbud til minoritetskvinner, og aktiviteter som gir gode opplevelser for kvinner og barn på asylmottak.
I omsorgsberedskapsgrupper i hele landet står 3000 sanitetskvinner klare til å bistå når alarmen går i deres hjemkommuner, enten det er større ulykker, naturkatastrofer eller pandemier.
Under covid-19 la sanitetskvinnene ned 200 000 frivillige timer for å avlaste det hardt pressede helsevesenet, og bidra til effektivisere vaksineringen. For denne innsatsen mottok Norske Kvinners Sanitetsforening Frivillighetsprisen for i 2021.
De ansatte, frivillige, brukere og gjester kommer fra mange bakgrunner med ulik tro og livssyn. Du må ikke være kristen for å jobbe eller engasjere deg i Kirkens bymisjons arbeid.
Foruten tuberkulose og kreft ble revmatisme satt på dagsorden i 1929, og i 1991 også osteoporose. Siden har foreningen jobbet for å etablere mange av tjenestene som i dag ivaretas av det offentlige, som folkebad, helsetilbud for gravide, sommeropphold for barn og friluftsskolene.
– Vi driver et livsynsåpent og dialogpreget arbeid. Alle er like velkommen.
Ved forrige århundreskifte døde fortsatt rundt 6–7000 nordmenn hvert år av tuberkulose. Mellom 1895 og 1955 tok sykdommen livet av en kvart million nordmenn. Norske Kvinners Sanitetsforening etablerte omtrent 35 sykehjem og tuberkulosehjem over hele landet frem til 1930, i en periode hvor den eneste tilgjengelige behandlingen fortsatt var sanatoriumsopphold.
LES FLERE HISTORIER
Frivillighetens museum © 2022
Frivillighetens museum
Frivillighetens museum er en digital utstilling arrangert i forbindelse med Frivillighetens år 2022 – en markering for å feire frivilligheten Norges viktigste lagarbeid. Frivillighetens år er forankret i regjeringens Frivillighetsmelding, og det er Frivillighet Norge som står for organiseringen av innsatsen gjennom året.