1800 ansatte
3500 frivillige
12 ulike stiftelser i 40 norske byer og steder
2000 bedriftsansatte engasjert i vårt arbeid gjennom næringslivssamarbeid
Kirkens Bymisjon
Stiftet:
1855
Nettside:
kirkensbymisjon.no
I 1855 var det mange fattige i Christiania, men ikke så mange som hjalp dem. Industrialiseringen hadde begynt, og skillet mellom fattige og rike ble tydeligere. For å gjøre en vanskelig hverdag litt lettere å bære for de vanskeligstilte, stiftet professor Gisle Johnson og en gruppe frivillige Foreningen for indre Mission i Christiania, og begynte å steke vafler og koke kaffe.
Måten Kirkens Bymisjon stiller opp på i dag, er ikke så annerledes enn den var den gangen. Fellesskap står fortsatt i sentrum, og vaffeljernet er stadig i bruk. Men nå er det ikke bare byens fattige som søker til Kirkens Bymisjon for samtale og et varmt måltid.
– Fellesnevneren for de som kommer til oss i dag er at de fleste er ensomme. Mange har ikke familie, og det er absolutt ensomhet som er den største utfordringen, heller enn fattigdom, slik det var før, sier Kjersti Elshøy.
Næringsrik mat og gode samtaler
Elshøy har vært frivillig i Kirkens Bymisjon lenge. Hver torsdag de siste fire årene har hun laget lunsj og lagt til rette for at folk som ikke har så mange andre sosiale arenaer i livet får seg et næringsrikt måltid og noen å snakke med.
– Lunsjen serveres fra halv tolv, og da har vi alltid et varmt måltid, og så er det koldtbord med brødmat og pålegg der folk går og forsyner seg selv. Stort sett er vi mellom 14 og 20 personer, og så setter vi opp et langbord, sier hun.
Vaffeljernet er altså i dag i stor grad symbolsk, selv om det fortsatt er i bruk. Men i dag legger de vekt på å servere næringsrik mat, forteller Elshøy:
– Flere av de som møter opp er sånne som kanskje ikke ordner seg så mye mat selv, så det er viktig for oss å servere et sunt måltid. Men det er absolutt den sosiale møteplassen som er det sentrale. Så om det er salat eller vafler er ikke det viktigste – det er det å ha noe å samles rundt som er viktig.
Kirkens bymisjon for et åpnere samfunn
Elshøy sier at stadig flere av de frivillige som melder seg er unge. Hun tror mange har fått øynene opp for Kirkens Bymisjon fordi de har en så inkluderende profil som de har. Alle er velkomne, uansett hvem de er eller hva slags bakgrunn de har.
– Kirkens Bymisjon er åpent for alle. Særlig har vi nok blitt lagt merke til blant unge fordi vi er en kristen organisasjon som er åpen for absolutt alle uansett legning, religion, hudfarge og bakgrunn. Så mange kristne med LHBTQ-bakgrunn har et godt forhold til Kirkens bymisjon. Man trenger ikke å være kristen heller, selv er jeg human-etiker, sier hun.
– Det som betyr noe er at man ønsker å bidra til det åpne og fine fellesskapet, og at mennesker som strever på ulike måter kan få en litt bedre hverdag.
Kirkens bymisjon er basert på kristne og humanistiske verdier, men er ikke bygget opp som et livssynsfellesskap.
Foto: Torstein Ihle - Kirkens Bymisjon
De ansatte, frivillige, brukere og gjester kommer fra mange bakgrunner med ulik tro og livssyn. Du må ikke være kristen for å jobbe eller engasjere deg i Kirkens bymisjons arbeid.
Foto: Torstein Ihle - Kirkens Bymisjon
– Vi driver et livsynsåpent og dialogpreget arbeid. Alle er like velkommen, forteller Kjersti Elshøy som har vært frivillig i Kirkens Bymisjon over flere år.
De ansatte, frivillige, brukere og gjester kommer fra mange bakgrunner med ulik tro og livssyn. Du må ikke være kristen for å jobbe eller engasjere deg i Kirkens bymisjons arbeid.
Under pandemien deles det ut vafler og informasjon om koronaretningslinjer på ulike språk som et av flere nærmiljøaktiviteter i bydel Stovner i Oslo. Andre eksempler på nærmiljøaktiviteter er språkkafé, besøkstjeneste og følgetjeneste – som følger f.eks. eldre mennesker som er usikre på å dra alene til lege og sykehus.
Foto: Torstein Ihle - Kirkens Bymisjon
– Vi driver et livsynsåpent og dialogpreget arbeid. Alle er like velkommen.
LES FLERE HISTORIER
Frivillighetens museum © 2022
Frivillighetens museum
Frivillighetens museum er en digital utstilling arrangert i forbindelse med Frivillighetens år 2022 – en markering for å feire frivilligheten Norges viktigste lagarbeid. Frivillighetens år er forankret i regjeringens Frivillighetsmelding, og det er Frivillighet Norge som står for organiseringen av innsatsen gjennom året.